tirsdag 25. september 2007
En bedre dag! :)
Hei haa!
Naa funker internett littegranne, saa jeg gjor et forsok paa aa legge ut bilder.
Folkens, naar dere skriver kommentarer paa denne siden, vaer grei aa skriv hvem dere er... ikke lett aa vite om ikke.
Dagen idag har vaert kjempe kjekk for baade meg og Monica. Vi jobbet med kjempe greie folk som snakket engelsk og tok oss med paa ting. Igaar snakket alle fransk og giddet ikke bry seg saa mye om oss. idag var det to kule fyrer som tok oss med paa alt. ogsaa kom det inn en som hadde kraeset? hadde brukket laaret og hadde et syyykt stort saar. Vi er kjemeflinke og besvimer ikke eller noe!!! :) Imorgen skal han opereres, saa da skal vi vaere med. Gleder meg!
De tre andre har visst ikke hatt en like fin dag. de har vasket senger... Syns egentlig de er veldig flinke de som jobber her i forhold til ressursene sine. De gjor alt noenlunde som paa norsk, men vi har litt bedre hygiene. De har jo ikke den beste okonomien, saa de maa jo bare gjore det beste ut av det de har. og det syns jeg de klarer helt staalende! Men de mangler litt omsorg for pasientene som vi har i Norge. Idag naar han trafikkulykken kom inn, la de han paa et rom og lot han ligge der mens de ventet paa legen og hans bestemmelser, og spilte data mens de ventet...
Ellers saa posregner det naa! Bergen x 10!!! Seriost. Vi sitter paa sykehuset sitt "bibliotek" og skriver, det gaar sakte men sikkert. Vaeret her er som oftest fint, ikke ofte det regner saann som naa. Det er varmt og deilig. Alt her er rodt og gront. det er kjempefint her. rod jord og siden det er regntid er det masse gront over alt. Hele landskapet er nydelig!
Vi prover det vi kan aa bli bedre paa fransk. Monica er kjempeflink. Hun har hatt fransk paa skolen. Jeg foler meg som en lok. Igaar hadde vi Lassa paa besok. Han som hentet oss i Douala. Han prover aa laere oss litt fransk, og vi laerer han norsk.
Sorry skrivefeil og saann inni her, men skriver saa raskt jeg kan foer tiden min gaar ut. og tastaturene her nede er helt hemma, alle ting er paa helt feil plass. trodde saant var internasjonalt....
Det skjer mye hele tiden. kommer liksom ikke paa hva mer jeg skal fortelle. Spor!! For all del! husker liksom ikke helt hva jeg lurte paa foer jeg reiste.
Jo; jeg lurte paa insektene. Jeg hadde faktisk trodd at det ville vaere vaerre enn det det er. selv om det er masse ekle dyr. Vi har hatt gronn gresshoppe i stuen...Og edderkoppene er STOOORE!!!
Paa sondag var vi i kirken. det var faktisk ganske goy! Skikkelig gospel kor! knall stilig! Og vi er i kirken og ber i 30-45 min hver eneste dag foer jobb... Kan styre min begeistring for aa gaa saa ofte, men oki.
Nei, tror jeg gir meg!!
Store klemmer til alle! syns det er saa kjekt aa lese kommentarene. goey aa hoere at folk bryr seg og er interessert!
KLEM!!!!
:)
Naa funker internett littegranne, saa jeg gjor et forsok paa aa legge ut bilder.
Folkens, naar dere skriver kommentarer paa denne siden, vaer grei aa skriv hvem dere er... ikke lett aa vite om ikke.
Dagen idag har vaert kjempe kjekk for baade meg og Monica. Vi jobbet med kjempe greie folk som snakket engelsk og tok oss med paa ting. Igaar snakket alle fransk og giddet ikke bry seg saa mye om oss. idag var det to kule fyrer som tok oss med paa alt. ogsaa kom det inn en som hadde kraeset? hadde brukket laaret og hadde et syyykt stort saar. Vi er kjemeflinke og besvimer ikke eller noe!!! :) Imorgen skal han opereres, saa da skal vi vaere med. Gleder meg!
De tre andre har visst ikke hatt en like fin dag. de har vasket senger... Syns egentlig de er veldig flinke de som jobber her i forhold til ressursene sine. De gjor alt noenlunde som paa norsk, men vi har litt bedre hygiene. De har jo ikke den beste okonomien, saa de maa jo bare gjore det beste ut av det de har. og det syns jeg de klarer helt staalende! Men de mangler litt omsorg for pasientene som vi har i Norge. Idag naar han trafikkulykken kom inn, la de han paa et rom og lot han ligge der mens de ventet paa legen og hans bestemmelser, og spilte data mens de ventet...
Ellers saa posregner det naa! Bergen x 10!!! Seriost. Vi sitter paa sykehuset sitt "bibliotek" og skriver, det gaar sakte men sikkert. Vaeret her er som oftest fint, ikke ofte det regner saann som naa. Det er varmt og deilig. Alt her er rodt og gront. det er kjempefint her. rod jord og siden det er regntid er det masse gront over alt. Hele landskapet er nydelig!
Vi prover det vi kan aa bli bedre paa fransk. Monica er kjempeflink. Hun har hatt fransk paa skolen. Jeg foler meg som en lok. Igaar hadde vi Lassa paa besok. Han som hentet oss i Douala. Han prover aa laere oss litt fransk, og vi laerer han norsk.
Sorry skrivefeil og saann inni her, men skriver saa raskt jeg kan foer tiden min gaar ut. og tastaturene her nede er helt hemma, alle ting er paa helt feil plass. trodde saant var internasjonalt....
Det skjer mye hele tiden. kommer liksom ikke paa hva mer jeg skal fortelle. Spor!! For all del! husker liksom ikke helt hva jeg lurte paa foer jeg reiste.
Jo; jeg lurte paa insektene. Jeg hadde faktisk trodd at det ville vaere vaerre enn det det er. selv om det er masse ekle dyr. Vi har hatt gronn gresshoppe i stuen...Og edderkoppene er STOOORE!!!
Paa sondag var vi i kirken. det var faktisk ganske goy! Skikkelig gospel kor! knall stilig! Og vi er i kirken og ber i 30-45 min hver eneste dag foer jobb... Kan styre min begeistring for aa gaa saa ofte, men oki.
Nei, tror jeg gir meg!!
Store klemmer til alle! syns det er saa kjekt aa lese kommentarene. goey aa hoere at folk bryr seg og er interessert!
KLEM!!!!
:)
mandag 24. september 2007
Gaar dette?
Kommer meg ikke inn paa bloggen paa sykehusets nett. Dette er det treigeste jeg har vaert med paa. Jeg skulle legge inn bilder, men har brukt 55 min paa aa logge meg paa, saa det far bli ett innlegg i en fei sendt fra hotmail.
Forste dag var saa som saa... De som var paa intensiv saa mye skummelt. Monica og jeg kjedet oss. Naa gaar tiden min ut.
prover paa nytt imorgen!
Klem fra Mia
Mia
Har du ikke skaffet deg Windows Live Hotmail, etterfølgeren til MSN Hotmail? Gjør det nå Windows Live Hotmail
Forste dag var saa som saa... De som var paa intensiv saa mye skummelt. Monica og jeg kjedet oss. Naa gaar tiden min ut.
prover paa nytt imorgen!
Klem fra Mia
Mia
Har du ikke skaffet deg Windows Live Hotmail, etterfølgeren til MSN Hotmail? Gjør det nå Windows Live Hotmail
søndag 23. september 2007
Jeg elsker deg din agurk
Sorry sen oppdatering folkens, men det har vært fullt program siden vi ankom Ngaoundere, og når vi endelig hadde tid til å sitte oss på internett, så gikk strømmen… Hele dagen. Når strømmen går, går også vannet. Så vår lørdag var strøm og vann fri. Men det er Afrika! Koselig det!
Ja, hvor skal jeg begynne, det har vært sinnsykt innholdsrike dager! Vi begynte mandag med fly til Amsterdam og Paris. Det var skikkelig pyton å si hadet til Tore på flyplassen! Det har vært det værste av alt hittil. Men nå har jeg fått meg telefon og fått snakket med både Tore og Mams og Paps, så da er alt mye kjekkere igjen! Paris var knallkult! Har aldri sett Eiffeltårnet før, så det var stort. Men taxi turen inn til Paris var ikke like kjekk. Da hadde vi en sjåfør som ikke kunne kjøre bil, og slapp gassen hvert 5 sek, så det var den mest humpete turen jeg har vært med på! Vi var kvalme hele gjengen i en halvtime etterpå. Hjemover fikk vi en som var knallgrei, og guidet oss litt på veien. Det var kjekt! Vi fikk sett masse Paris på de få timene vi hadde. Hotellet var så som så, vi sov i køyeseng, og badet var pittelite og STINKET!! Men vi sov godt den ene natten selvom.
Så var det turen til selveste Afrika! Det var et gigantisk fly, et sånt som man ser på amerikanske filmer, med 1 klasse som vi ikke fikk se inn i en gang, og business class. Vi satt i økonomi klassen, og der var det ca 1000 seter på en rad. Vi satt som sild i tønne, og var omringet av Afrikanere, og masse sterke lukter av krydder og svette. Ingvild var så heldig at hun måtte sitte ved siden av en som stinket og pillet seg i nesen. Jeg byttet med henne ca halvveis, det var storveis! ☺ Når vi omsider landet i Douala slo varmen mot oss. Det begynte å renne svette med det samme, selv om klokken var 7-8 om kvelden. Flyplassen var et salig kaos uten like!! Jeg har aldri noensinne sett noe lignende! Det var folk overalt, og folk tok fatt i oss og ropte etter oss. Tror nok vi så ut som den mest forskremte gjengen på hele flyplassen. Heldigvis ble vi møtt av Lassa og Paul! Lassa er lillebroren til vår Kamerunske mann i Noreg, og Paul er onkelen. De fulgte oss og hjalp oss trygt hele veien fram. Vi ble plassert på en misjonsstasjon i Douala. Der fikk vi endelig hoppet i et basseng og vasket av oss litt svette og varme. Det var VIDUNDERLIG! Tror det må ha vært det beste badet i mitt liv! ☺ Vi kom oss sent til sengs, skikkelig giret over å ENDELIG være i Kameun! Landet v hadde drømt om i mange mange måneder. Vi stod opp klokken 5 dagen etter, da var det av gårde på buss tik Yaounde. Det var en lang busstur i et kaos av biler. Folk kjører overalt. Foran bussen, i begge felt, motorsykler og folk overalt. Det går ikke an å beskrive kaoset på noe vis, det er så ubegripelig. Jeg hadde aldri turd å kjøre vil i dette landt, og kan vanskelig se for meg hvor høy ulykkesraten er. På en sånn moto-taxi kunne det gjerne sitte 5-6 mennesker. Sjåførn, 2 voksne og noen unger… Og da snakker jeg ikke om en motorsykkel, men et vrak av en moped. Vi kom oss helskinnet gjennom dette og, og kom fram til Yaounde i 10-11 tiden engang. Da ble vi plassert på et hotell der vi kunne sette fra oss bagasjen. Og der satt vi i en evighet. Heldigvis var det ikke like varmt som i Douala. Vi måtte bare sitte der og kjede oss til toget skulle gå klokken 18. Når vi langt om lenge kom oss på toget hadde vi fått oss sovekupe på 1.klasse. Det var det skittent sengetøy, og rimelig trangt og ekkelt. Og vi var ganske ekle… Svette etter å ha sittet på buss og hotell en hel dag uten å fåt vasket oss, og nå var det tog uten en vask som funket engang. Men det var masse spennende å se på, og jeg tror nok vi fikk se utolig masse afrikansk kultur fra vinduene. Toget stoppet titt og ofte på stasjoner, og da fikk vi tilbud om å kjøpe allslags fra vinduene. Folk bodde langs togskinnene i strå og jordhytter. Barn og voksne løp rundt i slitte klær for å selge oss ting. Og vi med vår hvite hvite hud lukter jo penger for den. Hvit hud = rikdom. Og vi er jo virkelig rike her! Det er sånn at jeg blir flau når jeg ser hva jeg har skrevet over om skittent sengetøy på toget… Snakk om å være storkrevende og arrogant i Afrika… Men det er nåengang det vi er vokst opp med… I alle fall, det var dagens moral. ☺
Etter 15 timer og vel så det kom vi stive, støle, stinkende og ekle fram i NGAOUNDERE!! Torsdag morgen, etter å ha reist siden mandag morgen. Det var så syyyyykt kult! Endelig framme! Og byen er den beste! ☺ Det er ikke varmt og det er ikke sol. Alle misjonærne i hvite hvite, vi blir visstnok ikke brune pga at solen står så høyt på himmelen, at solstrålende brytes og det er ikke noe den kan reflektere i. Og itillegg er det masse skyer… Me klimaet her er deilig. Sen sommer i Norge, med deilig temperatur. Singlet og shorts varme på dagen, men langbukse på kvelden. Og tynn dyne om natten. Vi sover jo inni myggnett, og det er jo en utfordring i seg selv. Den er jo overalt! Jeg prøver mitt beste å pakke nettet under madrassen, men likevel våkner jeg med armer og bein utenfor og gjerne myggnett i hele ansiktet og nesen. I alle fall. Det var en liten digresjon… ☺ Byen er så fin! Akkurat passe varm, vi skal jo kunne jobbe, og btraktelig mye roligere nn Yaounde og Douala. Roen senket seg på en åte over oss alle når vi kom fram. Vi ble hentet på togstasjonen og kjørt til misjonsstasjonen. Den er kjempestor og kjempefin. Store områer med gress, fotball bane, basket bane og hytter og hus. Og ikke mist et basseng. Det har vi faktik ikke badet i ennå, det er litt kaldt! Tipper et er rundt 18-20 grader på dage og 15 om kvelden. ☺ Huset vårt et fint! Vi har to leiligheter, der Monica og Ingvild har den lille og Synnøve, Leeni og meg har de store. Den til Monica og Ingvild er bare soverom og bad, så det er vår store som lir brukt til måltider og stue tid. Jeg og Synnøve deler rom og Leeni har enerom med dobbeltseng! Leilighetene er enkle, men greie. Vi har alt vi trenger og vi skal få det kjempefint her i 3 måneder. Også har vi fått oss hushjelp! ☺ Hun heter Atta og skal komme mandag, onsdag og fredag. Og hun lager gooood mat! Vi har blitt kjent med mange, det kommer folk på døren vår hele tiden og folk er åpne og koselige. Og alle forteller oss at vi er hjertelig velkommen. Når vi gå på gaten utenfor stasjonen roper og vinker folk og roper nasara nasara. Det betyr hvit mann. Og ALLE snakker fransk eller stammespråk… Så der har vi en kjempeutfordring siden ingen av oss snakker fransk. Monica kan litt eneste. Så vi stotrer og stammer, og klarer så vidt å si på fransk at vi ikke kan fransk… Jeg satt her om dagen å snakket med Lassa, han som hentet oss i Doulala. Han er forresten guiden vår og hjelper oss hele tiden når vi trenger det. Hjelper oss å handle, og å lære ransk og alt! Iaffal, jeg satt å snakket med ham om grønnsaker på fransk. Så snakket vi om agurk og jeg skulle fortelle at jeg liker agurk. Jeg satt lenge å tenkte hardt, før jeg enedlig kom på hvordan jeg skulle si det! Men jeg klarte det ikke helt, så jeg presterte å si il Lassa at jeg elsker deg din agurk….. Men men, det skal ikke bare være enkelt. Vi skal kanskje begynne på franskkurs. Det har vi behov for, for det er ikke mange som kan engelsk… Men vi leser og pugger. Vi har ikke lov å gå utenfor området etter det er mørkt, fr da er det ikke trygt, så vi har mange timer å bruke på å pugge fransk.
Vi har vært å sett sykehuset også. Det er slitt og vi hører mange skrekkhistorier fra de europeiske som har joebbet det. Vi snakket med en fransk sykepleier sudent som hadde operert. Han måtte skjære og kutte alt selv… De på sykehuset sa og at vi kunne operere, men det kommer jeg til å nekte. Jeg har definitivt ikke kunnskap til å begynne å operere på folk. Det har blitt avtalt at jeg og Monica skal være på akutt motakket den første uke, og de tre andre skal være på intensiven. Vi begynner på mandag, så det blir spennende! Men vi føler oss i alle fall veldig godt tattimot på sykehuset, folk er glade for å ha oss der, og alle ønsker oss velkommen. Og vi håndhilser på alle. Selv om vi ser noen for 5 gang den dagen er det håndhilsing og bonjour, ca va? Eller sanno sanno, som betyr hei hei.
Det har skjedd masse disse dagene og de har vært travle, og det er nok mye jeg ikke har fortalt, men det kommer flere oppdateringer senere! Skal prøve å være flink, men det avhenger også litt av at strømmen funker. Det er forresten regntid, og tidvis kommer det noen regnskyll uten like! Men det er bare deilig, nett so heima! Alt i alt for å oppsummere, s har jeg det veldig fint. Det r veldig kjekt og folk er greie og koselige! Jeg elsker Afrika og agurker! ☺ Klem fra meg til alle dere hjemme! Gi gjerne en lyd innimellom, kjekt å høre hva som skjer!
Og jeg har fått meg kamerunsk nummer; 00237 7498 6364 !
Ja, hvor skal jeg begynne, det har vært sinnsykt innholdsrike dager! Vi begynte mandag med fly til Amsterdam og Paris. Det var skikkelig pyton å si hadet til Tore på flyplassen! Det har vært det værste av alt hittil. Men nå har jeg fått meg telefon og fått snakket med både Tore og Mams og Paps, så da er alt mye kjekkere igjen! Paris var knallkult! Har aldri sett Eiffeltårnet før, så det var stort. Men taxi turen inn til Paris var ikke like kjekk. Da hadde vi en sjåfør som ikke kunne kjøre bil, og slapp gassen hvert 5 sek, så det var den mest humpete turen jeg har vært med på! Vi var kvalme hele gjengen i en halvtime etterpå. Hjemover fikk vi en som var knallgrei, og guidet oss litt på veien. Det var kjekt! Vi fikk sett masse Paris på de få timene vi hadde. Hotellet var så som så, vi sov i køyeseng, og badet var pittelite og STINKET!! Men vi sov godt den ene natten selvom.
Så var det turen til selveste Afrika! Det var et gigantisk fly, et sånt som man ser på amerikanske filmer, med 1 klasse som vi ikke fikk se inn i en gang, og business class. Vi satt i økonomi klassen, og der var det ca 1000 seter på en rad. Vi satt som sild i tønne, og var omringet av Afrikanere, og masse sterke lukter av krydder og svette. Ingvild var så heldig at hun måtte sitte ved siden av en som stinket og pillet seg i nesen. Jeg byttet med henne ca halvveis, det var storveis! ☺ Når vi omsider landet i Douala slo varmen mot oss. Det begynte å renne svette med det samme, selv om klokken var 7-8 om kvelden. Flyplassen var et salig kaos uten like!! Jeg har aldri noensinne sett noe lignende! Det var folk overalt, og folk tok fatt i oss og ropte etter oss. Tror nok vi så ut som den mest forskremte gjengen på hele flyplassen. Heldigvis ble vi møtt av Lassa og Paul! Lassa er lillebroren til vår Kamerunske mann i Noreg, og Paul er onkelen. De fulgte oss og hjalp oss trygt hele veien fram. Vi ble plassert på en misjonsstasjon i Douala. Der fikk vi endelig hoppet i et basseng og vasket av oss litt svette og varme. Det var VIDUNDERLIG! Tror det må ha vært det beste badet i mitt liv! ☺ Vi kom oss sent til sengs, skikkelig giret over å ENDELIG være i Kameun! Landet v hadde drømt om i mange mange måneder. Vi stod opp klokken 5 dagen etter, da var det av gårde på buss tik Yaounde. Det var en lang busstur i et kaos av biler. Folk kjører overalt. Foran bussen, i begge felt, motorsykler og folk overalt. Det går ikke an å beskrive kaoset på noe vis, det er så ubegripelig. Jeg hadde aldri turd å kjøre vil i dette landt, og kan vanskelig se for meg hvor høy ulykkesraten er. På en sånn moto-taxi kunne det gjerne sitte 5-6 mennesker. Sjåførn, 2 voksne og noen unger… Og da snakker jeg ikke om en motorsykkel, men et vrak av en moped. Vi kom oss helskinnet gjennom dette og, og kom fram til Yaounde i 10-11 tiden engang. Da ble vi plassert på et hotell der vi kunne sette fra oss bagasjen. Og der satt vi i en evighet. Heldigvis var det ikke like varmt som i Douala. Vi måtte bare sitte der og kjede oss til toget skulle gå klokken 18. Når vi langt om lenge kom oss på toget hadde vi fått oss sovekupe på 1.klasse. Det var det skittent sengetøy, og rimelig trangt og ekkelt. Og vi var ganske ekle… Svette etter å ha sittet på buss og hotell en hel dag uten å fåt vasket oss, og nå var det tog uten en vask som funket engang. Men det var masse spennende å se på, og jeg tror nok vi fikk se utolig masse afrikansk kultur fra vinduene. Toget stoppet titt og ofte på stasjoner, og da fikk vi tilbud om å kjøpe allslags fra vinduene. Folk bodde langs togskinnene i strå og jordhytter. Barn og voksne løp rundt i slitte klær for å selge oss ting. Og vi med vår hvite hvite hud lukter jo penger for den. Hvit hud = rikdom. Og vi er jo virkelig rike her! Det er sånn at jeg blir flau når jeg ser hva jeg har skrevet over om skittent sengetøy på toget… Snakk om å være storkrevende og arrogant i Afrika… Men det er nåengang det vi er vokst opp med… I alle fall, det var dagens moral. ☺
Etter 15 timer og vel så det kom vi stive, støle, stinkende og ekle fram i NGAOUNDERE!! Torsdag morgen, etter å ha reist siden mandag morgen. Det var så syyyyykt kult! Endelig framme! Og byen er den beste! ☺ Det er ikke varmt og det er ikke sol. Alle misjonærne i hvite hvite, vi blir visstnok ikke brune pga at solen står så høyt på himmelen, at solstrålende brytes og det er ikke noe den kan reflektere i. Og itillegg er det masse skyer… Me klimaet her er deilig. Sen sommer i Norge, med deilig temperatur. Singlet og shorts varme på dagen, men langbukse på kvelden. Og tynn dyne om natten. Vi sover jo inni myggnett, og det er jo en utfordring i seg selv. Den er jo overalt! Jeg prøver mitt beste å pakke nettet under madrassen, men likevel våkner jeg med armer og bein utenfor og gjerne myggnett i hele ansiktet og nesen. I alle fall. Det var en liten digresjon… ☺ Byen er så fin! Akkurat passe varm, vi skal jo kunne jobbe, og btraktelig mye roligere nn Yaounde og Douala. Roen senket seg på en åte over oss alle når vi kom fram. Vi ble hentet på togstasjonen og kjørt til misjonsstasjonen. Den er kjempestor og kjempefin. Store områer med gress, fotball bane, basket bane og hytter og hus. Og ikke mist et basseng. Det har vi faktik ikke badet i ennå, det er litt kaldt! Tipper et er rundt 18-20 grader på dage og 15 om kvelden. ☺ Huset vårt et fint! Vi har to leiligheter, der Monica og Ingvild har den lille og Synnøve, Leeni og meg har de store. Den til Monica og Ingvild er bare soverom og bad, så det er vår store som lir brukt til måltider og stue tid. Jeg og Synnøve deler rom og Leeni har enerom med dobbeltseng! Leilighetene er enkle, men greie. Vi har alt vi trenger og vi skal få det kjempefint her i 3 måneder. Også har vi fått oss hushjelp! ☺ Hun heter Atta og skal komme mandag, onsdag og fredag. Og hun lager gooood mat! Vi har blitt kjent med mange, det kommer folk på døren vår hele tiden og folk er åpne og koselige. Og alle forteller oss at vi er hjertelig velkommen. Når vi gå på gaten utenfor stasjonen roper og vinker folk og roper nasara nasara. Det betyr hvit mann. Og ALLE snakker fransk eller stammespråk… Så der har vi en kjempeutfordring siden ingen av oss snakker fransk. Monica kan litt eneste. Så vi stotrer og stammer, og klarer så vidt å si på fransk at vi ikke kan fransk… Jeg satt her om dagen å snakket med Lassa, han som hentet oss i Doulala. Han er forresten guiden vår og hjelper oss hele tiden når vi trenger det. Hjelper oss å handle, og å lære ransk og alt! Iaffal, jeg satt å snakket med ham om grønnsaker på fransk. Så snakket vi om agurk og jeg skulle fortelle at jeg liker agurk. Jeg satt lenge å tenkte hardt, før jeg enedlig kom på hvordan jeg skulle si det! Men jeg klarte det ikke helt, så jeg presterte å si il Lassa at jeg elsker deg din agurk….. Men men, det skal ikke bare være enkelt. Vi skal kanskje begynne på franskkurs. Det har vi behov for, for det er ikke mange som kan engelsk… Men vi leser og pugger. Vi har ikke lov å gå utenfor området etter det er mørkt, fr da er det ikke trygt, så vi har mange timer å bruke på å pugge fransk.
Vi har vært å sett sykehuset også. Det er slitt og vi hører mange skrekkhistorier fra de europeiske som har joebbet det. Vi snakket med en fransk sykepleier sudent som hadde operert. Han måtte skjære og kutte alt selv… De på sykehuset sa og at vi kunne operere, men det kommer jeg til å nekte. Jeg har definitivt ikke kunnskap til å begynne å operere på folk. Det har blitt avtalt at jeg og Monica skal være på akutt motakket den første uke, og de tre andre skal være på intensiven. Vi begynner på mandag, så det blir spennende! Men vi føler oss i alle fall veldig godt tattimot på sykehuset, folk er glade for å ha oss der, og alle ønsker oss velkommen. Og vi håndhilser på alle. Selv om vi ser noen for 5 gang den dagen er det håndhilsing og bonjour, ca va? Eller sanno sanno, som betyr hei hei.
Det har skjedd masse disse dagene og de har vært travle, og det er nok mye jeg ikke har fortalt, men det kommer flere oppdateringer senere! Skal prøve å være flink, men det avhenger også litt av at strømmen funker. Det er forresten regntid, og tidvis kommer det noen regnskyll uten like! Men det er bare deilig, nett so heima! Alt i alt for å oppsummere, s har jeg det veldig fint. Det r veldig kjekt og folk er greie og koselige! Jeg elsker Afrika og agurker! ☺ Klem fra meg til alle dere hjemme! Gi gjerne en lyd innimellom, kjekt å høre hva som skjer!
Og jeg har fått meg kamerunsk nummer; 00237 7498 6364 !
Abonner på:
Innlegg (Atom)
